
























Copyright © 2010 Norway Adriatic All Rights Reserved
Design by 30. 7. 2010.
|
 |

OPPLEV DET EKTE KROATIA
VERDT Å VITE OM KROATIA
Kroatene har igjen åpnet døren for turismene. De fysiske sporene etter
borgerkrigen er nå fjernet, og samfunnet er i full gang med gjenreisingen
Kroatia er et land med tusenårig historie, men er likevel en av de yngste
nasjonene på verdenskartet. Borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia i midten
av 1990-årene har satt sine uutslettelige spor i menneskesinnet, spor som de
som opplevde den aldri vil glemme. Man snakker gjerne om fortiden, men man
foretrekker å snakke om framtiden og mulighetene for utvikling og vekst. I
dag hersker det fred og ro overalt, og det er plass til alle som ønsker seg
god mat og vin, praktfull natur, turkisblått hav og middelalderbyer med
trange gater.
 
BEFOLKNING
Det bor ca. 4,4 milioner mennesker i Kroatia. av dem lever ca. 58% i
byomrodene. Flesteparten av disse, ca. 20% , er konsentrert i hovedstaden
Zagreb, resten i havnebyene Split og Rijeka og industribyen Osijek. Det er
stor forskjell på levestandarden på landet og i byene. Under
krigshandlingene, som startet i 1991, flyktet rundt 150 000 serbere fra
Kroatia, og bare et fåtall har vendt tilbake igjen. I samme periode mottok
Kroatia omkring 700 000 flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, som for en stor
del fortsatt oppholder seg i kroatia.
 
SPRÅK
Det offisielle språket er Kroatisk. I det tidligere Jugoslavia ble Kroatisk
og det nært beslektende serbiske språket betraktet som ett språk,
Serbokroatisk. I kroatia ble det oppfattet som et påtvunget felleskap, og i
dag gjøres det store anstrengelser for å øke forkjellene mellom de to
språkene. Ulikhetene mellom kroatisk og serbisk ligger ikke bare i uttalen,
men også i ordforrådet og grammatikken. En viktig forskjell er at kroatisk
skrives med latinske bokstaver, mens serbisk skrives med det kyrilliske
alfabetet. Mange kroater har tysk som sitt andre språk, og mange forstår og
snakker italiensk, særlig på Istra-halvøya. Engelsk er spesielt populært
blant unge.
 
RELIGION
De fleste kroater bekjenner seg til den romersk-katoliskr tro, mens serbere
hovedsakelig tilhører den otrodokse kirken. Etter krigen har katolisismen
styrket sin stilling i kroatia. Under den jugoslaviske forbundsstaten ble
religionen, og først og fremst katolisismen, motararbeidet fordi den ble
knyttet til kroatiske selvstendighetsbestrebelser.
 
FAKTA OM KROATIA
Offisielt navn: Republika Hrvatska
Statsform: demokratisk republikk
Befolkning: 4,38 millioner (2000)
Areal: 56 538 kvadrat km
Hovedstad: Zagreb (770 000 innbyggere)
Viktigste byer:
Split (190 000innbyggere)
Rijeka (168 000 innbyggere),
Osijek (130 000 Innbyggere) og
Zadar (77 000 innbyggere)
Språk: Kroatisk (latinsk alfabet)
Valuta: 1 kuna 100 lipa= 1 krone (2000)
Tidssone: (GMT+1) som i Norge
Religion: Katoliker 76,5%
Gresk-ortodoske 11%,
Muslimer 1,2%
Protestanter 1,4%
Ateister 3,9%
og andre 6,0%
Befolkningsgrupper:
78,1% Kroatere
12,1% serbere.
I tilleg grupper av muslimer, slovenere, italienere, tsjekkere og
ungarere
Befolkningstetthet: 83 pr. kvadrat km
(12 pr Kvadrat km i Norge)
Viktigste næringsveier: tjenesteytende næringer, handel og turisme
Viktigste handelspartnere: Italia, tyskland, og slovenia
Inflasjon: 6%
Yrkesaktiv befolkning: 1,5 millioner
Arbeidsløshet: 17%
Nasjonaldag: 25. juni, uavhengighetsdagen
Klima: Kroatia dekker tre vidt forskjellige klimasoner
Midellhavs klima, alpint klima og fastlandsklima
Medlem av: FN, Europarådet, OSCE, IAEA, IBRD, ESCE, Partnerskap for fred
(PFP)
Politiske partier: Den kroatiske demokratiske union (HDZ),
Sentrumhøyrefløyparti, det kroatiske sosialliberale parti, Det kroatiske
bondepartiet. |



 |
 
|