|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|||||||||||||
 
Hjemme
News
TILBUD
Hotell
Privat leiligheter
Cruise
Fyrtårn
Seil skole
Seilbåter
Villa
Gårdshus
Last Minutt
Ski resorts
Rent-a-car
Anbefaling
Code search
Om Kroatia
Inspirajson
Reisemåter
Reisetips
Betingelser
KontaktNorway Adriatic All Rights Reserved Design by Business forum Ltd. 30. 7. 2010. |
 |
 KUNST OG KULTUR Kroatisk kultur er blitt påvirket av de fremende maktene som gjennom århundrer har hersket i landet og gjenspeiler flere sjikt av ulike påvirkninger, for eksempel illyrisk, gresk-romersk, gammelkroatisk, europeisk og særlig italiensk. Gammelkroatisk folkekultur lever fortsatt videre i et utall av former og skikker. Man anvender for eksempel en spesiell byggeteknikk uten bruk av mørtel som bindemidell når man bygger landsbyhus i de dinariske regionene, mens man til husene i de alpine områdene og i Pannonia benytter solide trestrukturer. Alle de vakre folkedraktene avslører også områdeavhengige særtrekk i valg av materialer. For eksempel er ull hovedmaterialet i draktene fra det kalde dinariske området, mens draktene fra Pannonia hovedsakelig er fremstilt av lin og hamp. I de fleste områdene brukes folkedraktene bare ved spesielle anledninger, for eksempel til bryllup og lignende familiefester samt ved folkemusikk- og danseoppvisninger. TEATER OG MUSIKK Kroatisk teater bygger på århundre gamle tradisjoner, der ikke minst den dramatiske renessansediktningen på øya Hvar og i Dubrovnik fortsatt er inspirasjonskilder. Dubrovnik ble på 1300-tallet sterk påvirket fra Italia, og det oppsto en lyrisk diktning inspirert av den italienske dikteren Francesco Petrarca (1304-1374). Komediediktningen nådde sitt høydepunkt med Marin Drzic(1588-1638). Dramatiske verker fra denne kulturelle blomstringsperioden blir hvert år oppført under dubrovniks sommerfestspill. På 1600-tallet opplevde Dubrovnik en ny kunstnerisk blomstring med lyrikeren Ivan Bunic (1594-1658)og epikeren Ivan Gundulic (1588-1638), med den romantiske osman, som var hans mest betydelige verk. Kroatisk folkemusikk har mottatt påvirkninger fra mange steder, noe som har resultert i en usedvanlig variasjon og rikdom i musikken. Populære bondesanger fra Istria består for eksempel ofte av partier for ulike stemmer og uvanlige rytmer og skalaer som er ukjent i resten av Europa. I noen områder ble sangen akkompagnert av det enstrengende instrumentetguslen og den dobbelte hyrderørfløyten. Ved festlige anledninger blir en spesiell ringdans, kolo, danset av begge kjønn. Den blir normalt akkompagnert av sigøynerinspirert fiolin og mandolinspill. Istriske folkesanger ledsages ofte av sekkepipper. På 1800-tallet ble Zagreb et senter for kroatisk musikk. Det kroatiske musikkinstituttet Hrvatski Glazbeni zavod ble grunnlagt i 1872 for å organisere konserter og spre musikkulturen. I 1829 opprettet instituttet en musikkskole som senere utviklet seg til musikkakademiet. LITTERATUR Fra 1830-årene kan man beggyne å snakke om en egentlig kroatisk litteratur. Illirerne og deres ideolog Ljudevit Gaj hadde som mål å skape et forent, sørslavisk rike med en felles kultur, men bevegelsen fikk størst betydning som katalysator for framveksten av en egentlig kroatisk litteratur og et kroatisk teater. Fra slutten av 1800-tallet og frem til første verdenskrig utviklet det seg en moderne, kroatisk litteratur, med blant andre forfatterne Antun Gustav Matos og Vladimir Vidric. Siste skud på stammen er forfatteren Slavenka Drakulic. Han ble berømt for boka Balkan-ekspressen: fragmentar fra den andre siden av krigen (Aventura, 1994). Boka handler om krigen i den tidligere Jugoslavia. På norsk foreligger også Gudommelig sult (Gyldendal, 1998) og Hvordan vi overlevde kommunismen-og kunne le av den (Pax, 1995). ARKITEKTUR OG BILLEDKUNST Kroatisk arkitektur og billedkunst fulgte den europeiske utviklingen fra romansk tid og framover, først og fremst i kirke- og klosterarkitekturen og senere – fra 1100-1400-tallet i anleggingen på borger og byer. Det flotteste eksemplet på BYSANTINSK kunst i Kroatia finnes i euphrasasius-basilikaen i Porec fra 500-tallet, som i 1998 kom med på UNESCOs liste over spesielt bevaringsverdige bygninger i verden. I Kroatia finnes det en rekke godt bevarte kirker og hus fra den ROMANSKE perioden. Blant de eldste er den særpregende St. Donat-kirken i Zadar og de romanske husene i Porec, Split og Trogir. Malerkunsten var sterkt påvirket av den bysantinske mosaikkunsten og derfor enkel og stilisert. De fleste kirkene ble utsmykket med fresker (kalkmalerier) innvendig. Billedhuggerkunsten utfoldet seg særlig når det gjaldt portalskulpturer, døpefonter, prekestoler m.m., ofte med en overdådig ornamentikk og fantasifulle, allegoriske figurscenermed for eksempel tabelvesener. I annen halvdel av 1200-tallet ble noen av de vakerste katedralene oppført, og portalene fikk en rik skulpturell utsmykning, for eksempel Radovans billedhuggerarbeider i Trogir og portalen til St. Stosija (St. Anastasia-katedralen) i Zadar. I Split kan man se mester Buvinas treskjærerarbeider på kirkedøren i katadralen. Et av de beste eksemplene på GOTISK arkitektur er katedraleni Zagreb. Apsidene er fra 1275-tallet og midtskipet fra slutten av 1400-tallet. Demest betydningsfulle treskjærerarbeidene fra perioden er utført av Blaz Jurjev fra Trogir, som kan ses i Zadar, Sibenik, Split og Dubrovnik. Venetianernes herredømme på Dalmatia-kysten og på øyene fra begynnelsen av 1400-tallet brakte RENESSANSEN til kystbyene, der man for eksempel i Split og Dubrovnik kan se mange venetianskinspierte byggverk i en blandning av sengotikk og tidlig renessanse. Den store byggmesteren var Juraj Dalmatinac (1400-1475), som blant annet er kjent for katedralen i Sibenik. En av de mest praktfulle bygningene er rektorpalasset i Dubrovnik fra annen halvdel av 1500-tallet. Byen Karlovac var den første byen i europa som ble oppført utelukkende etter renessansens prinsipinner. Det er en by med snorrette gater, et stort torg i sentrum og det hele omgitt av en stjerneformet bymur. Forsvarskirken i Vrboska på øya Hvar fra 1579 er også bemerkelsesverdig. Et berømt billedhuggerverk fra perioden er sv. Ivan-kapellet i Trogir. På 1600-1700-tallet ble det under på virkning fra italiensk arkitektur oppført en rekke monumentale BAROKKIRKER, for eksempel st. Blaise i Dubrovnik og St. Katharina i Zagreb. Barokkens skulpturer og malerier er ofte preget av fantasi, farger, svulmende former og dramatiske lys- og skyggevirkninger, slik man for eksempel finner det i St. Maria –kirken i Belec. Etter den prangende barokken renset man kunsten og arkitekturen for alt overflødig og strebet etter storhet med ut gangspunkt i gresk oldtid. Bygningene i KLASSISISTISK STIL er særlig konsentrert i Zagreb. Bartol felbinger (1785-1871), som var en av periodens betydningsfulle arkitekter, oppførte en del palasser og bygninger i Zagreb, hvorav den viktigste er Draskovic-jelacic-palasset. Fra begynelsen av 1800-tallet utviklet stilen seg under betegnelsen BIEDERMEIER til en borgelig boligkultur. Klassisistisk og biedermeier hagearkitektur finner man i Maksimir-parken i Zagreb. En annen betydning arkitekt var Herman Bolle (1845-1926), som etter et jordskjelv i 1880 gjenreiste Zagrebs domkirke i nygotisk stil, men tok hensyn til den opprinnelige grunnplanen og de romansk- gotiske elementene som var uskadd. I annen halvdel av 1800-tallet begynte man i Zagreb å anlegge den grønne hesteskoen under ledelse av arkitekten Milan Lenucci (1849-1924). Det er et grønt område midt i byen der historisk interesantebygninger ligger på rekke og rad, deriblant nasjonal- og universitetsbiblioteket av arkitekt Rudolf Lubinski. Legg merke til de store uglene på taket. Blant 1800-tallets kjente malere er Vjekoslav Karas (1821-1858), Nikola Masic (1852-1893)og Fredo Quiquerez (1845-1893). I første halvdel av 1800-tallet var det særlig Viktor Kovacic (1874-1924) og Hugo Ehrlich (1879-1924)som gjorde seg gjeldende. Kovacic brukte elementer fra tidligere tiders arkitektur og kombinerte dem med de nye tendensene. Senere arkitekter som Drago Ibler (1894-1964) og Stjepan Planic (1990-1980) sto for en estetisk funksjonalisme. Ivan Mestrovic er 1990-tallets best kjente kroatiske billedhugger, og man støter på arbeidene hans overalt. Av abstrakte malere kan nevnes Biserka Baretic (1933-) og Miroslav Sutej (1936-), og av naivister Ivan Generalic (1914-1992) Dubrovnik    |
|||||||||||||
